OKR – Hvorfor er dette så viktig for din bedrift?

I store og små selskaper er det helt nødvendig at ledelsen, de ansatte og andre involverte i bedriften vet hva som er bedriftens målsetninger. Hvordan bedriften skal fortsette å vokse og ikke minst hvordan man skal holde de ansatte motiverte for å gjøre en best mulig jobb. For å få til dette, bruker mange selskaper OKR. I dette innlegget skal du lære mer om OKR, hvorfor det lønner seg å bruke dette i din bedrift og noen eksempler på bedrifter som bruker OKR til stor suksess

Hva er OKR?

OKR står for Objective, Key Results. Karl Philip Lund skriver om OKR på Inevos blogg og definerer begrepet slik «OKR er et enkelt styringssett som benyttes for å sette høye mål, sikre kontinuerlig fremdrift og holde fokus på de viktigste alternativene til enhver tid.»

  • Objective: Hva ønsker du å oppnå?
  • Key results: Hvordan har du tenkt å komme dit?

Her er noen eksempler på Key Results for bedrifter som jobber hovedsaklig med salg.

  • KR1: Øke omsetning med 25%. (Inntekter)
  • KR2: Samle inn 10 000 nye E-postadresser. (Volum)
  • KR3: 15 Positive omtaler i media (Kvalitet)

Når man setter målene for bedriften skal det være litt hårete, litt på samme måte som ambisjoner for bedriften. En grei tommelfingerregel kan være at man setter mål som bedriften har 50% sjanse for å nå.

Hvorfor OKR?

OKR har som mål å samle de ansatte i selskapet til å jobbe mot ett spesifikt sett med mål. På denne måten motiverer du de ansatte, og det gjør at de ansatte lett kan ha målene i bakhodet, og jobbe mot disse målene i den daglige driften av selskapet. Slike mål er også en stor motivasjonsfaktor for alle ledd i bedriften.

Noen av de største fordelene med OKR er at alle i bedriften får vite hva som er viktigst å fokusere på. I en undersøkelse fra Harvard Business Review kommer det frem at 95% av en gjennomsnittlig bedrifts ansatte ikke forstår eller er klar over hva som er bedriftens strategi og målsetninger. OKR løser dette problemet, og samler bedriften mot ett sett med felles mål.

OKR gjør at det er lett for bedriften og se om de satte målene er nådd. Om målene ikke er nådd, kan man vurdere hvordan de ansatte jobbet mot målene, og gjøre endringer til neste kvartal i arbeidsprosesser og prioriteringer for å nå de ønskede målene. På den andre siden, hvis man når målene som man har satt (som i utgangspunktet er ganske hårete) vil det være motiverende for neste kvartal for både ledelsen og de ansatte.

Når OKR skal implementeres i en bedrift er det viktig å ha en felles plattform slik at alle i bedriften kan se hva som er målene til bedriften. Hvis de ansatte i bedriften skal sette personlige mål, er det også sentralt at disse målene blir lagt ut på plattformen. Hvis andre ser målene dine, setter det litt ekstra press på deg for at du skal nå målene. En plattform som egner seg godt for OKR er Basecamp. Ønsker du å lære mer om Bascamp, kan du gjør det her.

Hvordan lage gode Objectives og Key Results

Objectives: Det første man bør tenke på når man skal lage Objectives for sin bedrift, er at det skal være lett for de ansatte i bedriften å skjønne, og ikke minst lett å huske. Derfor bør Objectives være så korte og konkrete som mulig, helst ikke mer enn en setning. Det skal inspirere og engasjere de ansatte i bedriften. Et objective kan sees på som en slags ambisjon, det er derfor viktig at du ikke setter mål som du er ganske sikker på at bedriften din kan nå uten å yte for mye ekstra. Det skal være litt hårete slik at man har noe å strekke seg mot.

Etter endt kvartal, må man evaluerer hvordan man har jobbet mot Objectivet. Hva har fungerte, hva fungerte ikke? Nådde vi målet som var satt for dette kvartalet? Ut ifra slike spørsmål kan din bedrift få verdifull informasjon om hvordan dere jobber, og hvordan dere bør jobbe. Prøv ut nye metoder i hvert kvartal, og se hva som fungerer. Hvis bedriften din når objectivene som er satt hvert kvartal, kan dette være ett tegn på at bedriften har for lave ambisjoner. Sett høyere mål, det gir mer verdi for bedriften!

Key Results: Når du har bestemt deg for en eller flere gode objectives, er det på tide å lage nøkkelresultater til disse. For at de ansatte i bedriften skal klare å huske nøkkelresultatene til hvert objective bør man ha mellom 3 og 5. Du kan ha flere, men man ser helt klart at OKR fungerer best om bedriften har færre, og konkrete mål å holde seg til.

Når du skal lage nøkkelresultater, gjelder det samme som på objectives. Ha høye ambisjoner, og gi bedriften din noe som er vanskelig å oppnå, dog ikke umulig. Nøkkelresultatene skal beskrive oppnåelser, ikke aktiviteter, slik som jeg har gitt eksempler på før i innlegget. Det kan også være lurt å basere Key Results på tre ting; Volum (trafikk eller antall e-postadresser), Kvalitet (for eksempel omtaler i media, eller fra dine kunder) og Inntekter.

Når du har satt dine nøkkelresultater er det lurt å evaluere hvor stor sannsynlighet det er for at dere oppnår hvert enkelt resultat. Det lønner seg å sette for eksempel 5/10 bak nøkkelresultatet om du tror det er 50% sjanse for at dere når dette, om det er 40% sjanse setter du 4/10 osv. På denne måten kan dere ha jevnlige møter gjennom kvartalet, og oppdatere denne prosentsjansen. Dette motiverer, og gir deg som leder av bedriften en god pekepinn på hvordan dere ligger an.  

Eksempler på bedrifter som bruker OKR

I 1998 ble et lite selskap startet opp av Larry Page og Sergey Brin. Disse to hadde en visjon om å lage verdens beste søkemotorteknologi. I 1999 hadde selskapet 30 ansatte, og til tross for en lovende søkemotorteknologi tjente de ingen penger. John Doerr som nylig hadde investert rundt 12 millioner dollar i selskapet, kom på besøk og introduserte selskapet for OKR. Dette skulle vise seg å være verdt mer enn noe annet for Google. Grunderne hadde ingen klar måte å styre selskapet på, og tok i bruk OKR som styringssett for hele bedriften. Siden 1999 har Google brukt OKR, og satt opp mål for hvert kvartal. I dag har Google over 80 000 ansatte og OKR brukes fortsatt aktivt i bedriften.

OKR brukes av flere og flere bedrifter rundt omkring i verden, og det blir mer og mer kollektiv enighet om at dette styringssettet er nåtidens beste måte å sette mål og styre en bedrift. Her er noen andre eksempler på bedrifter som tar i bruk OKR.

  • Finn.no
  • Spotify
  • Sparebank 1
  • Twitter
  • Schibstedt
  • Samsung
  • Netflix
Hvis du ønsker å høre mer fra John Doerr, og lære enda mer om OKR anbefaler jeg deg å se denne videoen.

Hvordan ville din bedrift sett ut hvis OKR ble implementert?

Kildehenvisninger: https://inevo.no/blogg/okr-et-system-for-gjennomforing/#hvorfor-bruke-okr, https://hbr.org/2005/10/the-office-of-strategy-management, https://basecamp.com/how-it-works, https://www.youtube.com/watch?v=L4N1q4RNi9I

Bilde 1: https://unsplash.com/photos/-nz-GTuvyBw, Bilde 2: https://unsplash.com/photos/QBpZGqEMsKg Bilde 3: https://www.freepik.com/free-vector/employees-giving-hands-helping-colleagues-walk-upstairs_7732609.htm#page=1&query=Teamwork&position=24

2 thoughts on “OKR – Hvorfor er dette så viktig for din bedrift?

  1. Hei Mats Rino!
    Så bra lengde på teksten! Bra jobbet. Du har gode underoverskrifter og god struktur. Liker også slutten du nevner eksempler på bedrifter som bruker OKR. Lykke til videre, dette er bra!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *